April 2013

Det er så lenge siden jeg har skrevet nå... Og egentlig burde jeg skrive hver dag for Ingrid er jo i mine tanker hver dag!!! Tenk at vi snart skulle hatt ei lita krøllejente på 2 1/2 år. Ufattelig hvor fort tiden går. Hennes bror David er nå snart 6 år og virkelig en utfordring i hverdagen, men gogutt og flink til å hjelpe til. Av og til må han vel bare få utagere selv om det tar på trøtte foreldre. Lillesøstrene til Ingrid, Emma og Helen er nå litt over 16 mnd og der er det full rulle uansett hvor vi er. De løper overalt, helst i hver sin retning. Godt jeg begynner i bli i bedre fysisk form.

Fysisk form ja. Jeg trener nå hver dag alle hverdager. Mest kardio men styrke med PT en gang pr uke. Etter to så tette svangerskap og en MA (missed abortion og utskraping) 2 år har det ikke vært mulig å prioritere seg selv før nå. Etter Ingrid kom var sorgen så stor at å trene ble helt borte for meg. I og med at jeg har en mann som nesten kan spise hva som helst uten å legge på seg slet jeg. Men nå er det da som sagt andre tider. Ned 17,5 kg til nå siden januar. Sakte men sikkert blir det bedre.

Idag skal jeg synge på en overhøring, bla Velsignelsen arr Tore Aas som noen kjenner fra Oslo Gospel Choir. Har aldri sunget sangen før og første gangen jeg hørte den var vel på bloggen til ei som mistet sin Linnea Aurora samme dag som vi mistet Ingrid. Der sang hun sangen for sin døde datter. Rørende og fint. Gleder meg til å synge idag. Tenker det litt som Linnea Aurora sin sang, men tenker også at Ingrid hører meg. Jeg elsker virkelig å synge og ikke minst sanger med tekster som betyr noe for meg. Mine venninne Kari Tomine fra DameEtagen skal også være med og sammen skal vi synge en duett.

Etterpå skal David og jeg på Plantasjen og finne vårblomster til Ingrid sin lille hage. Gleder meg til å kunne pynte der igjen. Når det kommer snø på Tranby som kommer et virkelig snø. Engelen hos Ingrid fikk være med hjem i januar etter jeg hadde gravd frem lykter og pynt. Men vår er deilig. Da kan vi pynte igjen og tenne nye lys. David synes også det er fint å være med. Av og til hjelper han meg der og andre ganger løper han rundt blant gravstøttene. Han er jo bare et barn...

13.11.2012 - vår Ingrid's 2årsdag

Da var dagen her... Ingrid skulle blitt 2 år idag. Føler kroppen min skriker og det eneste jeg vil er å holde min førstefødte datter. Vondt, rett og slett. Det vil jeg aldri få gjøre igjen. Jeg husker da jeg holdt henne rett etter fødselen. Så varm og god, myk som en liten baby er. Vakker med sine røde lepper og roser i kinnene. Men øynene var lukket og de vil vi aldri få se.... Vanskelig å bli fortrolig med.

 

Alt i alt har det vært en fin dag, En fin 2årsdag for Ingrid. Jeg lagde et hjerte av roser mens tvillingene sov på morgenen. Ble fornøyd med den. Fikk tak i så skjønne roser, veldig godt passende til vår engel

Så våknet jentene og mens de reser rundt i stua ringte det på. Der sto Monica, en god venninne, med en flott oppsats fra "Forum-gjengen" min. Fantastisk rørende og måtte felle noen tårer




Klokka 16 hentet jentene og jeg David i barnehagen og reiste ned til Ingrid sin grav. Vi møtte Vegar hos henne. Der la vi ned kransen, tente lys, pyntet litt og sang bursdagssangen for vår 2åring. En dame gikk forbi og ble stående litt mens vi sang. Hun fortalte meg etterpå at hun ble så rørt da hun hørte vi sang for Ingrid at hun måtte felle en tåre. Det føltes veldig naturlig for oss. Det var David som sa vi måtte synge for henne. "Hun har jo bursdag mamma". Hvordan motsi det? <3







Meg og mine 4 barn <3<3<3<3

 

Så bar det hjem til pølser i brød og lompe, bursdag ja! Is til dessert. Har tent lys på Ingrid sin hylle, tent lyset hennes i stua, lys i lyktene ute...

Ingrid sin hylle

Til slutt vil jeg takke alle mine gode og kjære venner for at dere husket Ingrid denne dagen. Det betyr så mye for meg at hun blir husket av andre enn bare oss. Har fått flere smser, bilder av lys som er tent for henne og mange hisner på Facebook. Tusen tusen takk. Det betyr mer enn dere aner...



GRATULERER MED 2ÅRSDAGEN SKJØNNESTE JENTA MI! Jeg elsker og savner deg hele tiden. Bank i hjertet <3



 

Tanker i natten

Jeg ligger her å gråter stille... stille så jeg ikke skal vekke mannen min, stille så jeg ikke skal vekke tvillingene. Har mest lyst til å hyle - hyle ut om at smerten river og sliter i meg. Jeg savner Ingrid! Hvorfor snakker ingen om henne lenger? Hun tar like mye, om ikke mer, plass i mitt hjerte nå som da hun var i magen min og da hun kom så stille til oss for snart 2 år siden. Idag er det akkurat 2 år siden vi fikk den utrolige beskjeden om at hjertet ikke mer slo. Kan ennå huske at jeg var ganske lamslått på undersøkelsesbenken og liksom ventet på at de skulle få liv i henne igjen. Hvorfor kunne de ikke det? Det var deres feil... deres feil at de ikke hørte på meg to dager tidligere da jeg sa at NOE ER GALT. Da var alt bare bra med jenta mi i magen. Hvorfor hørte de ikke på meg? Kunne jeg gjort noe anderledes. Da ville jeg hatt alle mine 4 barn hos meg. Misforstå meg rett, jeg er uendelig taknemlig for David og tvillingene Emma og Helen. De lyser opp mitt liv og er noen solstråler alle sammen. Men jeg savner Ingrid. Kan jeg det? Er det lov? Kan jeg gråte nå selv om det er gått 2 år?



Jeg håper andre husker henne. Min største frykt er at noen skal glemme. En av englene som døde for et år siden i min termingruppe da var det noen nå som hadde glemt. Kjennes sårt, men gla for at moren ikke får se innlegget. Er jo fordi jeg er ekstra sensitiv for tiden og føler at alle glemmer Ingrid fordi de ikke snakker om henne. Mulig det bare er jeg som har behov for å snakke. Hadde en god snakk med mannen med snørr og tårer nå før han sovnet. Det hjelper og alt vil jo føles veldig spesielt for oss.

 

Jeg husker deg Ingrid! Jeg elsker deg høyere enn livet selv og skulle så ønske du kunne være her hos oss. I morgen, på 2års dagen din skal vi ned til hagen din ved kirken, pynte der med ny bamse, ballonger, blomster og alt som er en 2åring verdt. Jeg tenker at du ser ned på oss og smiler som bare du kan. Min lille store prinsesse <3<3



 

 

Soloppgang

Sitter ved kjøkkenbordet og ser ut på soloppgangen idag 2. desember. Klokka er allerede 08.15, men det er nå sånn da at vi nærmer oss den mørkeste dagen i året. Husker på denne tiden i fjor hvor jeg prøvde å synge Lucia-sangen for David og hadde ingen sjangs til å gjennommføre. Bare gråt og gråt. Aldri før har jeg opplevd å ikke kunne bruke musikk som terapi for sorg, men sorgen etter Ingrid ble rett og slett for stor.

 

For litt mindre enn to uker siden fikk 2 nydelige små engler vinger. To jenter i min terminklubb på nettet mistet sine små. Hva er oddsen for det? Det finnes ikke.... Helt meningsløst. Den ene mistet sin lille jente Ida Martine pga morkakeløsning mens den andre mistet sin ene tvillinggutt Erlend. Å som jeg kjenner at jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å lette deres sorg! Men det er det jo ikke. Sorgarbeid er virkelig det vanskeligste jeg har vært gjennom noen gang, og jeg regner meg som mye sterkere nå etter det har gått et år enn jeg var før vi mistet Ingrid. Jeg vet hva som betyr noe... Det er ikke de små tingene i hverdagen. Å krangle om man skal ha panel- eller gipsplater på veggene...hva betyr det? INGENTING! Det å ta vare på hverandre og vise kjærlighet for hverandre - DET betyr noe.

I helgen må jeg ned til Ingrid å tenne lys. Var der forige lørdag alene og det var fysisk tungt. Tungt fordi magen er blitt så stor og er alltid i veien. Jeg gleder meg nå til at de små jentene skal komme ut. Har satt en knapp på neste uke, mens mannen håper det drøyer to uker så vi blir ferdig med bygginga. Tror nå vi kommer i mål med byggingen uansett om de kommer nå eller ikke. Gleder meg til å se om en eller begge ligner på Ingrid. På 3d ultralyd i september så Helen veldig lik ut som Ingrid, men alt kan jo forandre seg. De veier rundt 2,1 kg hver nå. Har aldri hatt så mye baby i magen noen gang, og heller aldri hatt så stram mage ;-)

Da er solen oppe og lager et fint fargespill på himmelen utenfor...

Ingrid, jeg vet du forstår meg og hører meg. Pass godt på de nye små englene der oppe hos deg. Jeg vet du vil gjøre det du skjønne lille jenta mi. Savner deg sånn ♥

Valens Solistensemble: Santa Lucia




Ingrid Louise 1 år!!!



I går, 13.11.2011 rundet vår engel sitt første år. Det er helt utrolig at det er gått et helt år siden hun ble født...Savnet etter henne er som den dagen vi måtte la henne gå, da min samboer senket henne ned i graven. Skulle bare ønske jeg kunne plukke henne opp og holde henne tett inntil meg. Å kunne varme henne og bare ha henne nær.

Vi var samlet på graven i går, bare vi i nærmeste familie. Jeg hadde laget et hjerte av roser, min mor hadde med lys, min søster hadde kjøpt et nydelig hjerte. David fant den lille engelen som har sittet på graven siden jul i fjor. Den var falt ned og lå foran gravstøtten. Vi sendte opp to lanterner til henne. David hadde dekorert den ene.






Her er hjertet hjemme som jeg laget før vi tok det med ned på graven.


Og så tilslutt og IKKE MINST min sang til Ingrid. Savner deg sånn mitt hjerte...

Josh Groban: To Where You Are (Album Version)





En vanskelig dag

Idag er det 10 mnd siden Ingrid ble født. Verdens skjønneste lille engel. Min, nei vår engel! Mye av dagen har gått med til gråt. Er så sliten i øynene etter all gråten idag. Ble mye værre enn jeg hadde forestilt meg. I forige uke da jeg var hos jordmor skrev hun på helseskjemet at jeg var psykisk sterk. Det stemte ikke idag... Fikk mange smser som gratulerte med Ingrid sin 10 mnd dag. Veldig koselig at andre tenker på oss og at Ingrid betyr noe for andre "der ute". At hun ikke blir glemt. 10 mnd siden kunne vært i går. Fant dette diktet på nettet i kveld. Er vel kanskje sånn det blir? Når sorgprosessen har kommet litt lenger?

 

When a mother cries,
Her tears stab at her daughter?s heart
As they plummet to the floor

When a mother cries
Her daughter cries too
She cries because she does not know what is wrong
She cries because she can?t get rid of her mother?s pain
She cries most of all because she loves her mother

When a daughter cries because her mother cries
Her mother cries more
She cries because her pain has hurt her daughter
She cries because she does not want to see her daughter cry because of her
She cries most of all,
Because she loves her daughter

Once the tears have ceased however,
What remains is love
The love forever shared between a mother and a daughter

 

Jeg savner deg så enormt min kjære Ingrid. Ingen vil noen gang kunne erstatte deg i mitt liv...aldri, noen gang!

 

 

 

 

         

 

 

Å kunne takke...

Jeg er så taknemlig for at nettopp JEG fikk Ingrid. Hun har lært meg hva som er viktig i livet, hva som betyr noe. Jeg kjenner en utrolig overveldende følelse når jeg tenker på at jeg er den eneste som kjente henne...sånn orntlig kjente henne. Tenk på det. At jeg, nettopp jeg fikk lære å kjenne denne skjønne jenta ♥ Det går ikke en dag uten at jeg tenker på deg Ingrid, ser på bilder av deg, snakker og synger for deg. Samtidig så er det vanskelig å vite hvordan jeg skal få takket deg... Å få takket for at akkurat jeg fikk lære deg å kjenne.

En sang som har betydd mye for meg gjennom grsviditeten med Ingrid og utfattelig mye etterpå er sangen "God Bless The Broken Road". Vi synger den i DameEtagen og Halldis som er solist på denne sangen synger den ufattelig vakkert. Må konsentrere meg veldig for ikke å gråte når jeg hører den. Vil gjerne dele den med dere som leser bloggen min. Hør på teksten... Dette er et opptak fra en konsert vi hadde på Union Scene i begynnelsen av mars 2011. Rett før Ingrid ble unnfanget

http://www.youtube.com/watch?v=RBR6DXA4B5g

 





Litt forsinket lyd, men ville gjerne vise dere akkurat denne utgaven som jeg selv er med å synger. Arrangert av Siri Christensen.

 

Ingrid Louise skal bli storesøster!

Ja, tenk det! Ingrid skal bli storesøster og det bare litt etter hun ville fylt et år... Vi har allerede vært på flere ultralyder. Først fant de ingenting og jeg gjorde meg vel psykisk klar for utskraping (fryktelig ord). Så, 2 dager senere fant de et lite knøtt med bankende hjerte. 3 uker etter dette var det vokst så fint, akkurat som den lille skulle. Onsdag var vi tilbake på sykehuset til kotroll og det var første gangen mannn min var med. Legen så på den fine babyen i magen som sprellet. Jeg var så opptatt med å nyte synet at jeg egentlig ikke fulgte så godt med på det hun sa. Registrerte så vidt at hun plutselig sier: "Jeg har noe viktig å fortelle dere. Se her! Her er det to!!!" Mannen reiste seg fra stolen, kikket og begynte så å le men en liten tåre i øyet. Mine tårer rant og rant. Vi venter faktisk TVILLINGER! To små skjønninger lå der med hver sin morkake, godt med fostervann hos begge og koste seg. Ingen nakkefold, men to helt perfekte små babyer! To dager senere er jeg enda veldig overveldet og på gråten fordi jeg er så rørt hele tiden. Dette forklarer i alle fall hvorfor jeg fortsatt i uke 15-16 er så trøtt og kvalm. Har prøvd å lese endel om tvillinger i magen, fødsler ol. Har heldigvis en venninne som fikk tvillingjenter i april og ei som fikk to gutter faktisk samme dag som vi fikk vite at vi venter to. Får hamstre tips etterhvert. Men vi gleder oss!!! Vi vet ikke kjønn enda, men håper å få vite mer den 16. august.





Vi reiste innom Ingrid for å fortelle henne nyhetene og det vokser så fint hos henne nå. De spanske margerittene har vokst så mye at skrifften under Ingrid sitt navn nesten ikke synes. Mon tro om hva hun ville tro om å bi storesøster? Jeg savner deg så uendelig mye Ingrid. Ingen vil noen gang kunne erstatte deg og du vil altid være i mitt hjerte og i mine tanker. Det føles nå trygt og godt å ha deg hos meg på den måte bare du kan være. En en engel ved min side og som en stjerne på himmelen. Du vil aldri, aldri bli glemt.

Tilslutt vil jeg legge inn noen ord om mine tanker rundt en ny graviditet. Det er en annen englemamma som har skrevet dette, men det er som om hun leser mine tanker...

Vær så snill, ikke lov meg at dette skal gå bra- jeg vet at det ikke alltid gjør det. Si du håper at dette skal gå bra- det gjør jeg også..

Ikke si at lynet ikke slår ned to ganger på samme sted-når jeg vet at livet kan være så urettferdig at det faktisk kan gjøre det.

Ikke tro at å få nytt barn vil erstatte det umistelige- det vil det aldri gjøre.

Forvent ikke at jeg nå skal stråle av glede- det klarer jeg bare ikke. Gleden er der, men gjemt bak ett tykt lag med bekymringer...

Bli ikke overrasket når jeg sier jeg er bekymret uten grunn- bare prøv å forstå hvorfor.

Si aldri til meg at nå får du x antall barn, og glemmer å telle med den som ikke er her- det gjør meg så ufattelig trist.

Tro ikke at sorgen for den jeg mistet druknes av gleden for den nye- det er heller motsatt.

Ikke krev av meg at jeg skal tenke positivt- det er lettere sagt enn gjort.

La meg få øse ut om mine bekymringer, og la de bli møtt med ett åpent sinn. Du kan ikke forstå, men du kan lytte. Ikke prøv å snakke fornuft til meg, når alt jeg trenger er en skulder å lene meg til.

Forstå at denne veien er lang, den er tung- og jeg må gå den alene. Men det kan være godt å ha noen å støtte seg til i de verste motbakkene. En som kan ta over litt av byrden når vekten på mine skuldre blir for tung.

Forstå at jeg føler ett enormt ansvar for det som vokser inne i meg, i blant er det for mye. Forstå at samtidig så vet jeg at jeg ikke har kontroll over det som vokser inne i meg- og det er ikke lett å være uten kontroll.

Forstå at sorg og glede kan gå hånd i hånd, jeg kan aldri utelukke den ene- så vær så snill å ikke gjør det du heller, på mine vegne..

 

1 år siden...

Idag, 2. juli er det akkurat et år siden vi fikk vite at vi ventet en liten jente. En liten jente som fikk navnet Ingrid Louise. En vakker jente på ul som sparket og var veldig livlig i magen min. Navnet var klart før ul. Det var mannen min som kom på Ingrid. Har alltid likt navnet. Passet så fint til en liten lys jente med små krøller, akkurat som sin bror. Alle håp og drømmer vi hadde for deg Ingrid. Tenk nå er det ikke lenge før du skulle vært 8 mnd gammel.

 

David, min sønn, går på samme avdeling i barnehagen med en gut som fikk en søster 4 dager før Ingrid ble født. Da jeg hentet han her om dagen var jenta der sammen med moren og broren. Lille jenta lå på gulvet på magen, smilte og lo og strak seg mot sin bror. Å hvor jeg skulle ønske at dette var realiteten for oss også.

Jeg savner deg sånn Ingrid. Inget annet barn vil noen gang kunne erstatte deg. Du er for alltid og evig i mitt hjerte. Noen dager synes jeg er kjempe tøffe. Tårene sitter løst og David legger seg altid uten å si god natt til deg og Zanto gjennom vinduet mens han ser mot stjernene. Noen ganger hvisker han, og spør meg etterpå: "Tror du hun hørte det mamma?" "Ingrid hører deg alltid David", svarer jeg. Da smiler han og legger seg ned under dyna. Det er så godt at David kjenner deg igjen på bilder. Jeg har fortalt at du er blitt en engel og har vinger, så han har forstått det og hver gang vi ser en liten engel sier han at "Der mamma. Der er Ingrid." Lille gude gutten min.

Etter Ingrid ble født ville vi gjerne gi henne noe. Valget falt på et lite hjerte. mannen min kjøpte et helt likt hjerte til meg som jeg alltid bærer rundt halsen. Bildet under er fra torsdag 18.11 da vi hadde lagt kjedet rundt halsen hennes. Ble så fant og passet til vår lille engel ♥








Det å lage kantstein til en barnegrav...

...Jepp, det har vi gjort. Mannen min pyntet nydelig til Ingrid sin 6 mnd dag. Da var steinen på plass, men jeg var i Portugal og fikk behandling. Rundt graven la han små hvite pyntesteiner og det var så nydelig sammen med blomstene og englene og gravsteinen. Kirketjeneren hadde lite lyst til å si det til meg direkte (han ser meg der nesten hver dag og jeg kjenner han godt fra tidigere) så han fortalte mamma at det dessverre ikke var lov å ha løse steiner liggende rundt graven og blomstene. Så kom min brilliante mann på at vi kunne lage kantstein selv av murmørtel og plassere steinene ned i mørtelmassen. Så det gjorde vi her om dagen.





Mannen min snekret kasser og så rørte vi sammen massen som vi tømte oppi kassene og jeg la på plass steinene. Synes det ble veldig bra! i skal sette de på plass mandag, på Ingrid sin 7 mnd dag.

 

Slik så graven ut da mannen min hadde pyntet den første gang ♥ Ingrid har virkelig verdens fineste utsikt!






Les mer i arkivet » April 2013 » November 2012 » Desember 2011
hits